Recovery gjennom musikk
Faglig fordypning og musikalsk inspirasjon – Musikkens rolle i recovery-prosesser
Den 27. mai 2025 ble det gjennomført en faglig nettverkssamling i regi av Agder Recovery-Nettverk, med temaet Musikk og Recovery. Arrangementet samlet om lag 50 deltakere fra ulike kommuner, frivillige organisasjoner, spesialisthelsetjenesten og behandlingsinstitusjoner. Felles for deltakerne var et sterkt engasjement for hvordan musikk kan bidra som en ressurs i personlig bedringsarbeid og psykisk helsearbeid. Samlingen bød på både faglig påfyll og kunstneriske innslag, og la til rette for refleksjon, erfaringsdeling og inspirasjon på tvers av sektorer og fagmiljøer.

Energiverkets interne musikkgruppe, «Låtskrivere», fremførte egenkomponerte sanger preget av sterke personlige uttrykk og autentisk formidling. Tekstene vitnet om dype erfaringer og illustrerte musikkens unike evne til å artikulere det som ofte er vanskelig å sette ord på.
Martin berørte forsamlingen med to gripende musikalske innslag: «De nære ting» og «Let it be». Gjennom disse åpnet han for refleksjon og fellesskapsfølelse allerede fra første tone.
Erfaringer fra musikkterapi
Musikkterapeut ved Sørlandet sykehus Semir Mujkic, holdt inspirerende foredrag om sine erfaringer med brukere. Han har 30 års erfaring med bruk av musikk i trapperommet. Han fortalte levende om hvordan han tilpasser terapitimene etter pasientens dagsform, og ikke terapeutens timeplan – et viktig prinsipp for å skape trygghet og mestring. Et sentralt verktøy i hans arbeid er den «kulturelle epikrisen», som integrerer pasientens musikalske uttrykk i den terapeutiske prosessen. Struktur og fleksibilitet for å legge til rette for real brukermedvirkning, går hånd i hånd for å redusere stress og å styrke opplevelse av likeverd.


Tverrfaglig samarbeid mellom kultur og helse
Et sentralt høydepunkt under arrangementet var presentasjonen ved Pål Svendsberget, direktør for Kristiansand Symfoniorkester, og Eva Marie Andreasen, forskningsansvarlig ved Kilden Teater og Konserthus. De redegjorde for et nyskapende samarbeid med musikkterapeut Samir fra psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus. Som en del av dette initiativet gjennomfører utvalgte musikere fra orkesteret månedlige konserter på sykehuset. Tiltaket har vist seg å ha en betydelig positiv innvirkning på både pasienter og ansatte, og illustrerer hvordan kunstneriske uttrykk kan integreres i helsefremmende arbeid.
Musikkens rolle i dette samarbeidet ble beskrevet som en metaforisk reise – en veksling mellom avspenning, motstand og overgivelse. Dette speiler essensen i klassisk musikk og dens terapeutiske potensial. Musikalsk samspill krever lytting, ydmykhet og evne til å respondere på andres uttrykk – kvaliteter som også er overførbare til mellommenneskelige relasjoner og terapeutiske prosesser.
I orkestersammenheng finnes det en tydelig struktur, ledet av en dirigent. En god dirigent evner å initiere en bevegelse og har tillit til at musikerne viderefører denne – en ledelsesfilosofi som også kan anvendes i andre sektorer. Det handler om å gi retning uten å utøve total kontroll, og å skape et rom for felles opplevelse mellom utøvere og publikum.
Musikk og følelser – en åndelig dimensjon
Thor Solberg, gateprest ved Shalam, delte innsiktsfulle refleksjoner omkring
sammenhengen mellom musikk og følelsesliv, med særlig vekt på musikkens
åndelige dimensjon. Innledningsvis fremførte Preben en stemningsfull melodi som
skapte en ettertenksom ramme for Solbergs innlegg. Sammen med sin ektefelle,
Hilde Charlotte, avrundet han innslaget med gripende musikalske fremføringer
som berørte publikum dypt. Solberg formidlet flere erfaringer der musikk
fungerte som en bro til sjelelig harmoni og som et rom for å se mennesket bak
fasaden – og for å uttrykke det som ellers kan være vanskelig å sette ord på.
Han beskrev musikkens potensial som en relasjonell ressurs, særlig i kontekster
der tradisjonell verbal kommunikasjon kommer til kort. Gjennom musikken åpnes
det for en dypere forståelse av menneskets indre liv, og for en tilnærming som
rommer både sårbarhet, håp og heling.


Musikk som medisin: Engasjerte ildsjeler i helsefremmende arbeid og brukermedvirkning
Dagen ble avrundet med et inspirerende innlegg fra musikkterapeuter Are og Alexander, som har visjon å integrere musikk i helsetjenestene i Agder– et nytt prosjekt som ønsker å jobbe tverrfaglig med blant annet FACT-team, kulturaktører og frivillige organisasjoner. De pekte på ROM-Agder som en viktig samarbeidspartner for å sikre at brukermedvirkning er integrert i alle ledd av prosjektet.
Faktaboks:
Agder Recovery-nettverk
Agder Recovery-nettverk er et praksisfellesskap i Agder-regionen som fokuserer på å styrke recovery-orientert arbeid innen psykisk helse og rusfeltet. Her er noen sentrale fakta om nettverket:
Formål og mål
Nettverket har tre hovedmål:
- Styrke recoverykunnskap i praksisfeltet.
- Beskrive recoveryorienterte tjenester
- Fremme recoverydannelse, verdier og holdninger
Gyldiggjøre erfaringskompetanse
- Utligne stigma
- Bane vei for faste stillinger for erfaringskonsulenter
Deling av erfaring for å fremme lokalt utviklingsarbeid
Organisering og samlinger
- Nettverket samles to ganger i året, og hver samling varer i to dager.
- Samlingene inkluderer foredrag, erfaringsutveksling og samarbeid mellom fagpersoner, brukere og pårørende.
Deltakere
- Deltakere inkluderer fagpersoner fra helse- og sosialtjenester, NAV, brukere, pårørende og representanter fra frivillige organisasjoner.
- Kommuner:
- Alle helsenettverker i Agder
- Max antall pr. kommune: 2-3
- I hovedsak faste deltakere, men inntil to av plassene kan rulleres
- Alle erfaringskonsulenter skal ha faste plasser
- Det legges vekt på samhandling og å «dra lasset sammen» – altså å jobbe tverrfaglig og med brukeren i sentrum
Musikk som helsefremmende intervensjon
Musikkens terapeutiske verdi har røtter tilbake til antikkens Hellas og Egypt, hvor den ble anvendt som en del av behandlingen av psykiske lidelser. Moderne forskning har videreført denne tradisjonen, og det foreligger nå økende evidens for musikkens effekt på psykisk helse.
En studie fra National Institutt viser at musikk kan redusere angst med opptil 70 % hos pasienter som mottar mekanisk pustestøtte. Under COVID-19-pandemien rapporterte 59 % av deltakerne forbedret psykisk helse som følge av musikkbruk.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer identifiserer seks sentrale områder hvor musikk har dokumentert effekt:
- Reduksjon
av psykiske symptomer
– Musikkterapi kan bidra til å dempe symptomer på psykose og depresjon. - Støtte
til emosjonell bearbeiding og sosial tilhørighet
– Musikk fremmer fellesskap og gjør det lettere å dele opplevelser. - Kommunikasjon
uten ord
– Musikk gir uttrykk der språket ikke strekker til. - Motvirkning
av sosial isolasjon
– Musikk skaper møteplasser og reduserer tilbaketrekning. - Styrking
av selvfølelse og mestring
– Musikk fremmer refleksjon, følelsesbevissthet og opplevelse av kontroll. - Stressreduksjon
og regulering av nervesystemet
– Musikk har en beroligende effekt og er sentral i recovery-orientert arbeid.
Musikkens virkning er både konkret og tilgjengelig, men samtidig vanskelig å fullt ut beskrive med ord. Det krever en tilnærming preget av nysgjerrighet og ydmykhet. For å sikre varig effekt må musikktiltak integreres som en kontinuerlig praksis, ikke bare som enkeltstående opplevelser. Samspill – både musikalsk og mellommenneskelig – er en nøkkelfaktor i dette arbeidet.
Oppsummering:
Samlingen utmerket seg ved en vellykket integrasjon av faglig innhold og musikalske innslag. Det ble tydelig demonstrert hvilken sentral rolle musikk kan spille i recovery-prosesser – både som et terapeutisk virkemiddel og som en arena for fellesskap, mestring og håp. En stor takk rettes til alle deltakere og bidragsytere som med sitt engasjement bidro til å gjøre dagen både meningsfull og inspirerende.