Jeg kom til Norge for 33 år siden og savner fortsatt landet mitt, Chile. Jeg har tre døtre og et barnebarn, De ble født her. 

Jeg har studert musikk, fotografi, kunst og spansk. Jeg spiller guitar, bass og Cuatro (et instrument fra Venezuela) jeg liker å fotografere også. 

Selv om jeg ikke er særlig sosial, trives jeg med gode samtaler med venner eller nye venner. Jeg liker å tenke at når noen trenger å snakke og få ut frykten eller sorgen, kan jeg tilby å være den som lytter uten å dømme. Jeg trenger også å bli hørt. 


Jeg prøver å finne kontakter til noen av aktivitetene på ROM , slik som radio stasjoner, lokale aviser i Kristiansand. Det vil si at jeg tar kontakt med musikere, fotografer, grafikere, menigheter, ulike organisasjoner, noen som kan ha en lederrolle i en organisasjon eller kommunen. Jeg tar kontakt også med noen som selv om de kan bidra sterk med sin arbeid, allikevel kan bidra også med sin kompetanse samtidig sitt livserfaring. For å oppsummere, jeg prøver å bidra med det jeg kan, med å finne kontakter, med å dele informasjon , og ved å invitere folk. Jeg prøver å være en god assistent.

Jeg synes at ROM er en god sted der man kan finne nemlig "et rom" der man kan føle seg sett og hørt. Selv om det finnes organisasjoner eller apparater som sannsynligvis vil gi hjelp til de som har det vanskelig mental, dessverre er ikke nok, eller rett og slett gir ikke noe konkret hjelp i det psykiske problemer. I mange tilfeller etter de såkalte behandlinger, blir tilstanden verre. Jeg tror at ROM prøver å gi praktisk hjelp til mange som lever med, eller befinner seg i et mørkt, forvirret, vondt, slitsom eget rom.

På ROM jobber alle på ulike måter , med planlegging, med kurs, med samtaler og andre aktiviteter, for å gi mennesker som ser ikke noe mening med sitt liv, vei videre, eller ønske å ikke leve, et liv der man ikke bare overlever, men blomstrer, som de sier på ROM.