Khunche Mohamedi

prosjektleder med flerkulturelt fokus

Litt om meg

Khunche Mohamedi er født i 1978 i Øst-Kurdistan. Jeg kom til Norge som kvoteflyktning desember 1999. Jeg har to barn og mange søsken, som er kilden til kjærlighet og meningen i mitt liv.

Bakgrunn

Jeg har arbeidserfaring som miljøterapeut i voksenpsykiatri, noen år med mindreårig flyktninger og på institusjoner i regi av privat barnevern. Nå jobber her på ROM, som prosjektleder, arbeidet går ut på fremme livskvalitet og bedre inkludering for kurdere og andre minoriteter.

Brukerperspektiv o.l.

Alle har et indre liv, som påvirkes av ytre omstendigheter. Jeg har erfart mange ulike sider ved livet som har gitt meg mulighet til å kjenne på utilstrekkelighet og avmakt. Med tiden har jeg forstått at mennesket kan oppdage nye potensialer ved å akseptere det som er uten for vårt makt, og bli bevist på at vi har faktisk nesten alltid, mulighet for et valg. For eksempel velge å ikke sykeliggjøre naturlige reaksjoner som følge av unaturlige påkjenninger.

Hvorfor er jeg med i ROM

Mennesker gjør sitt beste på jobb hvis de får mulighet til å drive med det de brenner for. Arbeidet gir meg mye mening når jeg ser at det gir noe tilbake til mitt folk som virkelig trenger. Visjonen er å skape mer åpenhet om ulike utfordringer som mennesket møter i livet, spesielt som følge av å komme til et nytt land. 

Hva jeg tror på?

Jeg tror på det som flere tenkere har sagt at vi møter livet gjennom språket. Viktigheten av dialogen i det menneskelige livet, kan ikke understrekes nok. Jeg tror det er kilden til menneskets utviklingspotensial gjennom hele livet. Dialogen hjelper oss til å romme hele livet, ikke bare våre drømmebilder og det søte ved livet. Dialogen gir ramme for livet, men også kaster lys over styrke og redskaper som vi kan dra nytte av. I dialogen kan vi finne naturlige ingredienser til å helbrede dype kroppslige og hjertesår. Dialogen kultiverer livet og kan verne miljøet i det indre livet fra å bli forurenset. I dialogen er kilden til vann og sollys til hjertehagen. Det er slikt jeg ser på jobben vår på ROM.

• Jeg tror at hvert menneske har uoppdagede ressurser i seg.

• Åpenhet om det ekte livet gjør oss mer rosta til å møte virkeligheten.

• Mennesket har potensial til å lære om å kunne bære håpet for kjærlighet. Vi ikke bare kjøpe oss fri fra det mørke og kaoset som kan ramme livet.

• Vi trenger harmoni mellom individualitet og kollektivismen.