09-06-2022

Raymond Bærø er en av ild sjelene som grunnla og som nå driver huset: «Vi har brukt rester av sagbruk og brukte ting som folk skulle kaste. Dette gjelder alt av interiør og invetærer i huset og 80% av maten som vi bruker i kaffen. Arbeidskraften hovedsakelig er frivillige som har et eller annet form for uføretrygd, som har kommet i kontakt med tjenestene i huset og har senere selv tatt initiativ til å bli engasjert i arbeidet. Det som har loftet våre tiltak, er sosialt og materielt bærekraftighet. Vi ser det er forskjell på folk, og der med trenges ulike miljøer og tiltak. Vi har blant annet selvhjelps grupper, ressursgrupper, og et birøkter prosjekt som hovedsakelig drives av flyktninger». 

Det spesielle med Husets hoved tiltak, i møte med familier som henvises av barnevernet, er at de gir dem god tid(2 års behandling) og at de har som mål å forsone medlemmene i familien, ofte over flere generasjoner. Som metode i prosessen, bruker dialogmøter og undervisning av traumebevistomsorg og trygghets sirkelen. Det viser seg at deres metode har god effekt på å bevisstgjøre deltakerne når det gjelder å endre holdning og tydeliggjøre grunnverdier i familie relasjonen. Etter prosessen, folk får motivasjon til å ta ansvar for å bevare felleskapet og dyrke drømmer i eget liv. Dette kommer av at kulturen på arbeidsplassen skaper rom for at smerter og livserfaringen som før bidro til at de opplevde utenforskap, blir nå kilden til empati, medfølelse og kompetanse til å strekke en hånd til dem som strever. Dette er, tenker jeg, er i tro med recovery tankegang. Der folk får mulighet til å ta ansvar, bidra med meningsfylt arbeid, å være med felleskap og se at håpet blomstrer. 

En av de som både bruker husets tjenester og selv jobber frivillige, forteller da hun ble kjent med mulighetnshus, spurte hun om å bli med en ressursgruppe, noe som ble ordnet i samarbeid med barnevernet. Dette ga henne styrke til komme opp fra en veldig tung og depressiv periode i livet. «jeg begynte frivillig å jobbe i kaffen. Etter en måned i arbeid, fikk jeg ansvar for å utvide åpnings tiden og utvikle hele buffet. Senere åpnet jeg matutdeling avdelingen. Nå har jeg gått over til catering. Vi har tilgang til en annen kjøkken. 


Fra å være på bunn, har jeg nå en lederrolle her i huset. Det at Jeg er ufør, helsa lar meg ikke være i vanlig hundre prosent jobb. Så å være her og å få lov å utvikle meg, å klatre opp i stiene, å være med å utviklingen og å se at ting blomstrer, gjør meg kjempeglad for denne muligheten. Viktig å få det fram at det går an for oss syke/ uføre å komme seg videre. Hele huset her er som en stor familie, jeg kunne aldri tenke meg å flytte fra Vennesla igjen».

En annen av de frivillige: «meg og min søster har en selvhjelpsgruppe for seksuelt misbrukte og voldsutsatte barn. Det var egentlig min søsters ide, hun gikk her i mange år, som opplevde at det å være utsatt for misbruk, er det ikke noe tema man snakker om. Hun spurte meg om å bli med å starte en gruppe. Arbeidet er veldig givende».

Huset har flere tiltakstilbud, som utdeling av brukte klær. De har utviklet eget helhetlig opplegg som bidrar til at familien blir bedre rustet på flere områder. Vi mener at de gjør en fantastisk jobb og at landet trenger flere eksempler av mulighetenshus.

(Khunche Muhamedi, ROM-Agder)