onsdag, 11 mars 2020 10:06

Hjelpsomme relasjoner i bofellesskap innen psykisk helse og rus

Skrevet av

Bakgrunn

Prosjektet "Hjelpsomme relasjoner i bofellesskap innen psykisk helse og rus" var et samarbeid mellom forskere (en doktorgradskandidat og hennes tre veiledere) og en referansegruppe bestående av to tidligere beboere, en tidligere pårørende og to ansatte i kommunale bofellesskap i Kristiansand kommune. Grunnlaget for arbeidet er forskningsprosjekt om hjelpsomme relasjoner i bofellesskap innen psykisk helse og rus.                                                                                                                                                                            Rom Agder samarbeidet med Kristiansand kommune gjennom Virksomhet Oppfølgning. Vi bistod prosjektet med å skaffe samt honorere brukerrepresentantene i referansegruppen.

De sju beboerne fra fire bofelleskap som ble intervjuet, beskrev en ansatt som de opplevde var til hjelp. Fokusområdet var hva som kjennetegnet relasjonen mellom dem, hvordan den ansatte var hjelpsom og hvilken betydning hjelpen hadde i beboerens liv.

Da to av brukerne beskrev to ansatte hver, ble til sammen ni ansatte beskrevet. I neste omgang ble de ansatte intervjuet om hvordan de ville beskrive sin relasjon til beboeren som syns de var til god hjelp.

Med andre ord er prosjektets hovedfokus hva de beboere og ansatte oppfatter som god hjelp i bofellesskap innen rus og psykisk helse. Beskrivelsene som ble fremskaffet bekrefter tidligere forskning på hjelpsomme relasjoner under samme omstendigheter.

Det stilles krav om at psykisk helse og rusfeltet skal utvikle tjenester som er basert på brukeres og ansattes erfaringskunnskap. Videre kreves det at man arbeider recoveryorientert, dvs. basert på individuelle ønsker og mål.

Prosjektet er ment som en veileder for de som på en eller annen måte arbeider innen psykisk helse- og rusfeltet.

Hvordan være til god hjelp i et bofellesskap?

Når et menneske sliter med livet og trenger hjelp av fagpersoner innen psykisk helse og/eller rus, kan kvaliteten på relasjonen mellom hjelper og mottaker av hjelp være avgjørende. Dette er forskningsmessig dokumentert. Hjelpsomme relasjoner betyr i dette tilfellet relasjoner mellom beboere og ansatte som beboerne selv mener er til hjelp.

På bakgrunn av beskrivelsene beboerne og de ansatte har gitt av hjelpsomme relasjoner, har vi kommet frem til fire nøkkelbegreper: relasjonskompetanse, handlingskompetanse, relasjonsmuligheter og handlingsmuligheter. De to første er knyttet til ansattes arbeidsoppgaver og de to neste til organisatoriske rammer.

Denne veilederen er ment som en tekst for alle som har tilknytning til feltet rus og psykisk helse generelt og bofellesskap generelt. Den kan benyttes både uformelt og til fagmøter innen temaet.

Relasjonskompetanse

Beboerne i preosjektet trakk frem en rekke egenskaper de satte pris på hos sine hjelpsomme ansatte. Beboerne vedsatte forskjellige ting, men noe som gikk igjen var menneskelighet og troverdighet. Ansatte som beboerne opplevde hadde et oppriktig ønske om å hjelpe dem. I tillegg opplevde flere beboere gode relasjoner med ansatte som ikke holdt en profesjonell avstand. Relasjonen kunne være vennskapelig og beboerne kjente seg likeverdige. Både ansatte og beboere bekreftet at respekt, tillit og trivsel gikk begge veier.

 Handlingskompetanse

I tillegg til å få frem hjelpsomme egenskaper hos ansatte, viser undersøkelsen at det hjelpsomme også bestod av handlinger. Dette kan være alt fra å vise at man ser beboeren gjennom å hilse, til å gjøre det nødvendige for å sikre beboernes rettigheter. Samvær som minnet om vennskap, ble av beboeren opplevd positivt. Eksempler på dette kan være å dra på kino og handletur. Flere beboere ble hjulpet til selvstendighet gjennom at den ansatte først utførte en oppgave for dem. Etter hvert gjorde beboer og ansatt oppgaven i lag, og til slutt følte beboeren seg klar til å utføre oppgaven selv.

Handlingskompetanse blir i denne undersøkelsen omtalt som en innstilling om å være imøtekommende, ta initiativ til sosialt samvær, evne til å balansere støtte og utfordring, samt yte nødvendig innsats for beboernes rettigheter ivaretas. Det sistnevnte krever god systemkunnskap hos den ansatte.

Hvordan fremme de ansattes handlingskompetanse

Det viser seg at beboerne kan ha svært ulike preferanser når det kommer til hva som oppleves som god hjelp. I denne sammenheng er det viktig at lederen jobber med både den enkeltes og kollegafellesskapets selvbevissthet blant de ansatte. Hvem er gode på hva, hvem liker hvilke utfordringer og hvem liker å jobbe med hvem? Hva trigger den enkelte positivt og negativt? Hva oppleves motiverende og hva oppleves tappende? Lagspill er en viktig faktor. Gir man rom for de forskjeller det er på ansatte når det kommer til styrker og begrensninger går det gjerne lettere å utfylle hverandre.

Selvbevissthet hos ansatte, handler også om deres forhold til egne erfaringer. Noen beboere syns det var til hjelp at ansatte delte fra egen livserfaring, mens andre ansatte kunne benytte sin erfaring til å lettere se hvordan de kunne hjelpe beboeren.

Eksempler der ansatte har strukket seg litt lenger og sagt ja der andre sier nei, har betydd mye for beboerne. Det fikk beboerne til å føle seg sett, hørt og ivaretatt. For noen beboere var det viktig at den ansatte hadde god kunnskap om beboernes rettigheter og hvor de skulle henvende seg for å ivareta dette.

Det har også vist seg å være en god støtte at ansatte kjenner til andre aktører som kunne kobles på som samarbeidspartnere. Slik kunne beboere som ønsket det få hjelp til å koble seg på samfunnet som bofellesskapet er en del av.

Hvordan legge til rette for relasjons- og handlingsmuligheter

Ut fra det som kommer frem i denne undersøkelsen, viser det seg at det kan være hensiktsmessig, så langt det er mulig, å la ansatte og beboere velge hverandre når primæransavar skal fordeles. Det bør også være mulig å bytte hvis relasjonen ikke oppleves å være konstruktiv.

 

Sist redigert onsdag, 11 mars 2020 10:28