×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 78

Bakgrunn

Prosjektet "Hjelpsomme relasjoner i bofellesskap innen psykisk helse og rus" var et samarbeid mellom forskere (en doktorgradskandidat og hennes tre veiledere) og en referansegruppe bestående av to tidligere beboere, en tidligere pårørende og to ansatte i kommunale bofellesskap i Kristiansand kommune. Grunnlaget for arbeidet er forskningsprosjekt om hjelpsomme relasjoner i bofellesskap innen psykisk helse og rus.                                                                                                                                                                            Rom Agder samarbeidet med Kristiansand kommune gjennom Virksomhet Oppfølgning. Vi bistod prosjektet med å skaffe samt honorere brukerrepresentantene i referansegruppen.

De sju beboerne fra fire bofelleskap som ble intervjuet, beskrev en ansatt som de opplevde var til hjelp. Fokusområdet var hva som kjennetegnet relasjonen mellom dem, hvordan den ansatte var hjelpsom og hvilken betydning hjelpen hadde i beboerens liv.

Da to av brukerne beskrev to ansatte hver, ble til sammen ni ansatte beskrevet. I neste omgang ble de ansatte intervjuet om hvordan de ville beskrive sin relasjon til beboeren som syns de var til god hjelp.

Med andre ord er prosjektets hovedfokus hva de beboere og ansatte oppfatter som god hjelp i bofellesskap innen rus og psykisk helse. Beskrivelsene som ble fremskaffet bekrefter tidligere forskning på hjelpsomme relasjoner under samme omstendigheter.

Det stilles krav om at psykisk helse og rusfeltet skal utvikle tjenester som er basert på brukeres og ansattes erfaringskunnskap. Videre kreves det at man arbeider recoveryorientert, dvs. basert på individuelle ønsker og mål.

Prosjektet er ment som en veileder for de som på en eller annen måte arbeider innen psykisk helse- og rusfeltet.

Hvordan være til god hjelp i et bofellesskap?

Når et menneske sliter med livet og trenger hjelp av fagpersoner innen psykisk helse og/eller rus, kan kvaliteten på relasjonen mellom hjelper og mottaker av hjelp være avgjørende. Dette er forskningsmessig dokumentert. Hjelpsomme relasjoner betyr i dette tilfellet relasjoner mellom beboere og ansatte som beboerne selv mener er til hjelp.

På bakgrunn av beskrivelsene beboerne og de ansatte har gitt av hjelpsomme relasjoner, har vi kommet frem til fire nøkkelbegreper: relasjonskompetanse, handlingskompetanse, relasjonsmuligheter og handlingsmuligheter. De to første er knyttet til ansattes arbeidsoppgaver og de to neste til organisatoriske rammer.

Denne veilederen er ment som en tekst for alle som har tilknytning til feltet rus og psykisk helse generelt og bofellesskap generelt. Den kan benyttes både uformelt og til fagmøter innen temaet.

Relasjonskompetanse

Beboerne i preosjektet trakk frem en rekke egenskaper de satte pris på hos sine hjelpsomme ansatte. Beboerne vedsatte forskjellige ting, men noe som gikk igjen var menneskelighet og troverdighet. Ansatte som beboerne opplevde hadde et oppriktig ønske om å hjelpe dem. I tillegg opplevde flere beboere gode relasjoner med ansatte som ikke holdt en profesjonell avstand. Relasjonen kunne være vennskapelig og beboerne kjente seg likeverdige. Både ansatte og beboere bekreftet at respekt, tillit og trivsel gikk begge veier.

 Handlingskompetanse

I tillegg til å få frem hjelpsomme egenskaper hos ansatte, viser undersøkelsen at det hjelpsomme også bestod av handlinger. Dette kan være alt fra å vise at man ser beboeren gjennom å hilse, til å gjøre det nødvendige for å sikre beboernes rettigheter. Samvær som minnet om vennskap, ble av beboeren opplevd positivt. Eksempler på dette kan være å dra på kino og handletur. Flere beboere ble hjulpet til selvstendighet gjennom at den ansatte først utførte en oppgave for dem. Etter hvert gjorde beboer og ansatt oppgaven i lag, og til slutt følte beboeren seg klar til å utføre oppgaven selv.

Handlingskompetanse blir i denne undersøkelsen omtalt som en innstilling om å være imøtekommende, ta initiativ til sosialt samvær, evne til å balansere støtte og utfordring, samt yte nødvendig innsats for beboernes rettigheter ivaretas. Det sistnevnte krever god systemkunnskap hos den ansatte.

Hvordan fremme de ansattes handlingskompetanse

Det viser seg at beboerne kan ha svært ulike preferanser når det kommer til hva som oppleves som god hjelp. I denne sammenheng er det viktig at lederen jobber med både den enkeltes og kollegafellesskapets selvbevissthet blant de ansatte. Hvem er gode på hva, hvem liker hvilke utfordringer og hvem liker å jobbe med hvem? Hva trigger den enkelte positivt og negativt? Hva oppleves motiverende og hva oppleves tappende? Lagspill er en viktig faktor. Gir man rom for de forskjeller det er på ansatte når det kommer til styrker og begrensninger går det gjerne lettere å utfylle hverandre.

Selvbevissthet hos ansatte, handler også om deres forhold til egne erfaringer. Noen beboere syns det var til hjelp at ansatte delte fra egen livserfaring, mens andre ansatte kunne benytte sin erfaring til å lettere se hvordan de kunne hjelpe beboeren.

Eksempler der ansatte har strukket seg litt lenger og sagt ja der andre sier nei, har betydd mye for beboerne. Det fikk beboerne til å føle seg sett, hørt og ivaretatt. For noen beboere var det viktig at den ansatte hadde god kunnskap om beboernes rettigheter og hvor de skulle henvende seg for å ivareta dette.

Det har også vist seg å være en god støtte at ansatte kjenner til andre aktører som kunne kobles på som samarbeidspartnere. Slik kunne beboere som ønsket det få hjelp til å koble seg på samfunnet som bofellesskapet er en del av.

Hvordan legge til rette for relasjons- og handlingsmuligheter

Ut fra det som kommer frem i denne undersøkelsen, viser det seg at det kan være hensiktsmessig, så langt det er mulig, å la ansatte og beboere velge hverandre når primæransavar skal fordeles. Det bør også være mulig å bytte hvis relasjonen ikke oppleves å være konstruktiv.

 

tirsdag, 12 november 2019 08:33

Khunche Mohamedi representerer ROM-Agder i i forskninggruppa  et samfunn for alle ved Universitet i Agder. "Et samfunn for alle fokuserer på kommunalt helsearbeid. Forskningen er sentrert omkring hvordan brukere med ulike utfordringer opplever å være integrert i samfunnet, hvordan de lever sine liv og hvilke erfaringer de har med ulike kommunale tilbud. I tillegg utforsker gruppa også ansattes erfaringer med den hjelpen som gis. Forskergruppa gjør også samfunnsanalyser av utviklingen relatert til desentraliseringen som har funnet sted, samtidig som den studerer tilfanget av nye, kommunale institusjoner og kunnskapsgrunnlaget kommunale helsetjenester hviler på. 

Gruppen forsker i hovedsak på forhold i Agder og samarbeider tett med brukerorganisasjoner".

Fra https://www.uia.no/forskning/helse-og-idrettsvitenskap/et-samfunn-for-alle

Pågående prosjekter

  • Betydningen av de små ting for folks bedringsprosesser.
  • Boerfaringer hos mennesker med psykisk lidelse.
  • Fagfolks opplevelse av å utforske barns vanskelige opplevelser.
  • Hjelpende relasjoner i kommunale bofellesskap.
  • En studie av norske lærebøker i psykiatri og psykiatrisk sykepleie.

Fra https://www.uia.no/forskning/helse-og-idrettsvitenskap/et-samfunn-for-alle

Medlemmer i gruppen

Deltakere

Assosierte medlemmer

  • Alain Topor, Stockholms universitet
  • Khuncha Xas, ROM Agder
  • Terje Fagersand, selvstendig medforsker

Alle tilknyttet UIA https://www.uia.no/forskning/helse-og-idrettsvitenskap/et-samfunn-for-alle

Vi må bort fra overtroen på at samtalene er det saliggjørende alternativet til medisiner og miljøterapi, mener brukeraktivist og forfatter av ny bok, Odd Volden.

Gå inn på link under for å se hele innlegget:

https://www.napha.no/content/23632/-Samvar-pa-ordinare-arenaer-bedre-enn-terapi-i-lukkede-rom

 

.pakkeforløp del 1

pakkeforløp del2

pakkeforløp del 3

pakkeforløp del 4

Lokalbasert psykisk helsearbeid - Med forankring i antistigma-arbeid og recovery-orienterte praksiser 14. og 15. oktober

 

Ved inngangen til et nytt årtusen lanserte den norske regjering en omfattende opptrappingsplan for psykisk helse i Norge. Planen bar bud om vesentlige endringer i synet på mennesker med psykiske lidelser, på samarbeidsformer og organisering av tjenestene, og målbar visjoner om endringer i kulturer, verdier og holdninger i tjenesteapparatet.

Flere europeiske land hadde vært gjennom beslektede endringsprosesser. Italia var kjent for en lov fra 1978 som førte til stengning av alle psykiatriske sykehus (La legge 180). Loven kom til etter et bredt engasjement ledet an av psykiateren Franco Basaglia, og ga inspirasjon til et nytt antistigma-arbeid verden over.

På denne konferansen blir du bedre kjent med hvordan dette har nedfelt seg i det psykiske helsearbeidet på Agder. Konferansen er også en markering av et 15 år langt samarbeid mellom fagfolk og brukere fra Livorno og Kristiansand. Det er et samarbeid som har involvert folk fra frivillige organisasjoner (ROM Agder, Mental Helse), fra kommuner på Agder (Kristiansand og Arendal ), fra Sørlandet sykehus HF og fra Universitetet i Agder.

Det er med andre ord et godt eksempel på kraften i «Samskaping av kunnskap». Konferansen arrangeres i et samarbeid mellom ROM-Agder, Mental Helse Agder, Fylkesmannen i Agder, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand kommune og Universitetet i Agder.uiabutton

 

Konferansen foregår 14.10 og 15.10 fra 08:30 - 15:00



Meld dere på via denne linken:

https://www.uia.no/arrangementer/lokalbasert-psykisk-helsearbeid-med-forankring-i-antistigma-arbeid-og-recovery-orienterte-praksiser

Påmeldingsfrist er 30.09.

Velkommen!

fredag, 26 juli 2019 15:56 Skrevet av

I etterkant av Italiaturen som gikk av stabelen i Juni, har jeg intervjuet noen av deltakerne om hveordan de opplevde dette. I dette intervjuet ønsker informasnten å være anonym, 

men stiler seg svært positiv til vårt arrangement.

 

1. Hvilke forventninger hadde du i forkant av turen?

Jeg hadde forventning om at turen skulle bli gøy og opplevelsesrik- oppleve nye steder og kultur. Jeg hadde også en forventning om å møte og bli kjent med nye mennesker.

2. Hvilke forberedelser gjorde du?

Ikke noe særlig forberedelse bortsett fra å lese litt om Italia og snakke med noen som hadde vært på samme tur før.

3. Svarte turen til forventningene? Hvorfor/hvorfor ikke?

Ja turen svarte absolutt til forventningene- hadde det veldig gøy, opplevd nye steder og kultur , ble kjent med nye mennesker.

4. Var du forberedt på det som dukket opp?

Hadde ikke forberedt meg så mye men prøvde å ha et åpent sinn.

Antistigmaprosjektet

Kurt Laursen i Rom Agder har arbeidet for Antistigmaprosjektet siden 15.10.2018. I denne artikkelen vil dere få et nærmere innblikk i hva hans arbeid går ut på. Vi har intervjuet Laursen for å få innsikt i hva han hovedsakelig arbeider med, har gjennomført så langt, samt videre planer for Antistigmaprosjektet.

Hva er Antistigmaprosjektet?

Antistigma er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand Kommune og Rom – Agder. Hovedformålet er å bryte ned fordommer angående det å ha utfordringer innen psykisk helse. Jeg arbeider hovedsakelig inn mot videregående skole, i håp om å kunne endre elevenes holdninger. Mange skoleelever har fordomsfulle foreldre, som lærer dem at mennesker med psykiske utfordringer er farlige og bør unngås. Dette gjør at elvene, naturlig nok, også blir skeptiske. Av denne grunn forsøker jeg å få til samhandling mellom skoler, brukerorganisasjoner og dagsenter for at skoleelever skal få nye opplevelser og oppfatninger som de igjen kan dele med sine foreldre.

Jeg forsøker også å få til samarbeid mellom videregående skoler og organisasjoner som arbeider innen rusfeltet. Formålet er å styrke skolenes rusarbeid. En gruppe jeg spesielt vil fokusere på er russen, da de er inne i en periode med mye festing.

Hva har blitt gjort så langt?

Jeg fant ut at videregående skoler kjører VIP-kurs for elevene. Dette er hovedsakelig for videregående. Jeg har tilbudt Venn1 til ungdomskoler i Kristiansand og flere av dem har tatt imot dette tilbudet. En ungdomsskole vil og ta in YAM til høsten.

Både videregående og ungdomsskoler har liten tid til rådighet når det gjelder å ta inn erfaringskonsulenter til elevene. Har tatt dette opp med kommunen med tanke på ungdoms og videregående trinn.

For første gang har VK1 Helse og oppvekstfag fått elevpraksis på steder som arbeider innen psykisk helse. I denne omgang er det Huset og Energiverket som har tatt imot skoleelever. De ansatte har tidligere vært skeptiske til hvordan dette ville være for brukerne. Da de luftet ideen på infomøte fant de derimot ut at det var utelukkende positiv oppslutning for dette og elevpraksisen ble igangsatt. Skoleelevene kommer fra Vågsbygd og KKG Vgs. Elevene som var med på dette sier de har hatt et godt utbytte. Da dette er første året vi har gjort dette, har det så klart vært utfordringer. Dette vil vi forsøke å lære av og legge til grunn for at det skal gå enda bedre når nye elever sendes ut i praksis.

Gjennom Antistigma fikk jeg ordnet med at VK1 og VK2 Helse og oppvekstfag fikk besøk av en erfaringskonsulent innen rusfeltet som fortalte sin historie. Dette ble veldig godt mottatt av elevene.

Rom Agder fikk nylig vite på vi har fått midler av kommunen til å videreføre prosjektet.

Hva er planene videre?

Jeg arbeider for at Videregående skoler skal benytte tiden de har fått til rådighet til å ta inn flere brukerrepresentanter. Da tenker jeg både innen rus og psykiatrifeltet. Elevpraksisen kan forhåpentligvis videreføres. Shalam og Blåkors har sagt seg villige til å ta imot skoleelever fra høsten av.

I oktober satser Rom Agder på en fellestur til Oggevann for brukere og skolelever fra KKG. Elevgruppen vi retter oss inn mot er VK1 Helse og Oppvekstfag. Vi planlegger en tre dagers tur hvor hensikten er at elevene skal få bli kjent med brukere fra Huset og Energiverket. I tillegg til ansatte fra Rom Agder, vil vi også få med oss personale fra Energiverket.

Jeg vil og i samarbeid med kolleger arrangere felleskurs for elever og brukere. Dette kan forhåpentligvis igangsettes til høsten og vil hjelpe brukere og skolelever til å bli bedre kjent.

Jeg kommer også til å holde kontakten med skoler og kommuner og arbeide for at mer tid kan settes av til psykisk helsearbeid inn mot elevene.

torsdag, 21 juni 2018 08:37 Skrevet av

Opplevelser, mestring og fellesskap i Italia

 

Mental Helse Farsund og Lyngdal trengte ikke betenkningstid da de fikk tilbud om å reise til Italia med ROM-Agder. – Det var en mulighet vi ikke kunne la gå fra oss. Vi begynte å spare med det samme, forteller lokallagsleder Jorunn Gjersdal.

 Av Guro Waksvik, tekst og foto

Langt inne i naturreservatet Montioni i Toscana disponerer den lokale pårørendeorganisasjonen et gammelt gjestehus, Palazzo della Vigna, etter sigende satt opp av selveste Napoleon Bonapartes søster Elisa for over 200 år siden. Mellom pinjetrær og ville vekster hører vi gjøken galer. Tre snøftende villsvin går til og fra, det dufter godt fra urtehagen, et ekorn svinser hit og dit, og skogsduene kurrer. 19 medlemmer i Mental Helse stortrives.

– Målet med reisen er å komme seg ut, være aktiv, sosialt fellesskap og opplevelser, sier Gjersdal.

Mental Helse Farsund og Lyngdal er voksende, med bortimot 100 medlemmer. 15 av dem meldte seg straks på. 

– Vi har mat og helse på agendaen, og reisen til Italia med aktiviteter dagen lang passer godt inn. Da det var noen få ledige plasser igjen inviterte vi medlemmer fra andre lokallag i Agder, etter prinsippet først til mølla, forteller lokallagslederen.

En av dem som ikke nølte med å melde seg på, var Grethe Bygland i Mental Helse Lillesand.

– Dette vil jeg leve på lenge, det har vært helt utrolig. Jeg får tårer i øynene bare jeg snakker om det. Det har vært en så fin og sammensveiset gjeng, og vi har opplevd så mye, sier hun.

Spar deg til Italia

– Kommunen setter pris på vårt engasjement, og har så langt latt oss låne huset gratis. Det lå mer eller mindre i ruiner da vi overtok. Nå er det fullstendig rehabilitert. Alle som hjelper til jobber frivillig, forteller lederen i den den lokale pårørendeorganisasjonen Ania Franceschini.

Gjestehuset brukes til arbeidstrening, antistigmaprosjekter og ulike kurs, blant annet i matlaging, og det er godt samarbeid med brukerorganisasjonen, fengslene, bofellesskapene og dagsentrene.

– Vi ønsker at brukere skal øve seg på å sosialisere. Isolasjon er et problem, slår hun fast.

ROM-Agder har samarbeidet med de italienske bruker- og pårørendeorganisasjonene siden 2005. Det har vært en verdifull prosess med gjensidig læring.

– Italienerne inviterte oss hit. Vi betalte reisen mens de sto for oppholdet, og vice versa. Da vi mistet finansiering fra fylket, måtte vi finne en annen bærekraftig måte å fortsette samarbeidet på, sier daglig leder i ROM-Agder, Haakon Steen.

Nestleder i Mental Helse Kristiansand og frivillig i ROM, Jan Erik Kvarsten, fikk ideen til konseptet Spar deg til Italia.

– Vi tenker at hvis vi drar til Italia og leier oss inn i Montioni, vil de få tilskudd til drift, mens vi kan fortsette å reise til Italia. Vi tenker også at det er viktig at de med dårlig økonomi skal få anledning til å reise, understreker Kvarsten.

Spar deg til Italia er oppnåelig. Pårørendeorganisasjonen stiller med gjestehus til selvkost, mens medlemmer i den italienske brukerorganisasjonen stiller opp som sjåfører, guider, kokker og annen praktisk bistand.

– Det er ikke store summer det er snakk om, og for noen er det syvmilssteg å bli med på denne turen. Mange har ikke vært utenlands før, sier Kvarsten.

– Vi ser at det har en positivt effekt å komme hit. Angst og depresjon avtar, folk senker skuldrene, og koser seg, forteller Steen.

Konseptet er under utvikling. 2018 er et test-år.

– Vi må se på erfaringer og kostnader før vi tilbyr konseptet bredere. Vi ønsker å utvide til bofelleskap og aktivitetssentre, sier Steen, som for øvrig er 1. vara til sentralstyret i Mental Helse.

Middelalderbyer, seiling og bad i varme kilder

Deltakerne kunne daglig velge mellom flere aktiviteter. De fleste ville se det skjeve tårnet i Pisa og middelalderbyen Siena. Seiltur i havgapet utenfor Livorno var også populært, og samtlige badet i de varme etruskiske kildene i Venturina. For Lise Lotte Tangeraas var seilturen et høydepunkt. Hun er vokst opp med sjø og båt, har savnet muligheten til å komme seg til havs. For Rita Vevle er reisen en stor opplevelse.

– For noen år siden ville ikke dette vært mulig. Jeg satt mye inne alene, og turte knapt å snakke med noen. Så meldte jeg meg inn i Mental Helse, og begynte på mestringskurs. Jeg lærte meg å stå foran en forsamling. Det var nifst, men det var bedre å være en av de første, enn å sitte å grue seg, forteller hun.

I dag er hun i full jobb, hun har lært seg å spille torader, og er nestleder i Lista Ungdomslag.

– Jeg er faktisk en av de yngste, sier 48-åringen med et smil.

Møte med italienske brukere sto også på programmet. Det var lærerikt og til ettertanke.

– Det er ufattelig at de kan klare seg på så lite. Uføretrygd i Norge er ikke akkurat så mye, men mye mer enn det italienerne får, sier Tangeraas.

Reisen til Italia har vært en opplevelse på flere måter, og mange kan tenke seg en ny tur om et år eller to.

– Vi får spare så snart vi kommer hjem. Dessuten vil jeg lære meg italiensk, sier Tangeraas.

En ukes eventyr er over. Men det er flere som har spart seg til Italia. 12 medlemmer fra LPP i Agderfylkene er underveis, og skal tilbringe en uke på øya Elba i regi av ROM. De skal ha fagdager, møte italienske pårørende, og ellers slappe av.

 

Reportasjen er hentet fra "Sinn & Samfunn" 3/2018.

 

 Italienske mental helse og pårørende org

DUGNAD: Leder av den lokale pårørendeorganisasjonen Ania Franceschini sammen med Lorenza fra

brukerorganisasjonen. Sistnevnte var både kokk og vaktmester da nordmennene var på besøk.

 

Gruppebilde 2

 MIDDELALDERBY: Medlemmer i Mental Helse sammen med frivillige og ansatte i ROM-Agder på dagstur til Siena.

 

Rom teamet

ENTUSIASME: Teamet fra ROM-Agder står på døgnet rundt for deltakerne. Fra venstre Kurt Laursen, Geir Kanck, Haakon Steen, Jan Erik Kvarsten og Erik Tønnesen.

 

MH Rita Lise Jorunn 1

SUPERFORNØYDE: Rita Vevre, Lise Lotte Tangeraas og Jorunn Gjersdal fra Mental Helse Farsund og Lyngdal storkoste seg i Italia.

onsdag, 21 februar 2018 11:54 Skrevet av

I November 2017 ble ROM-Agder invitert til å delta på et møte i Kristiansand med tema : Hvordan starte og drifte et nettverk for recoveryarbeid i Agderfylkene.

Initiativtakere var Tove Johnsen og Eva Dolva fra Fylkesmannen i Aust og Vest Agder.

I tillegg til Terje Fagersand fra ROM-Agder var Arendal og Kristiansand kommuner representert med flere deltagere og en representant fra NAHPA.

Man ble enige om at det var behov for et slikt nettverk, og de tilstedeværende satt ned et arbeidsutvalg for å jobbe frem et mandat for nettverket.

Arbeidsutvalget møttes første gang i regi av Kristiansand kommune i Januar 2018, og vil i løpet av vinteren invitere de fem samarbeidsregionene på Agder til et stormøte for å kartlegge behov og definere hva et slikt nettverk kan tilby kommunene i arbeidet med å skape gode recovery baserte tjenester.

Dette arbeidet vil fortsette og vi vil oppdatere her forløpende.

torsdag, 11 mai 2017 10:41 Skrevet av