Kjøkkenpraten

Hva er en Kjøkkenprat?

Kjøkkenpraten ble opprettet basert på kjennskap til selvhjelpsgrupper, og som en møteplass for brukeres erfaringskunnskap. Navnet Kjøkkenpraten ble gitt ut fra erfaringer fra institusjonspsykiatrien der pasienter var sammen med kjøkkenpersonalet til en kopp kaffe, eller de fikk tatt ut frustrasjon ved å kna brøddeig.  Etter sykehusoppholdet var det noen av pasientene som hevdet at kjøkkenpraten var det som reddet dem [1]. Den opplevdes likeverdig og bedre enn for eksempel samtale med psykiateren.

I boken Medaljevinnerne[2] skriver Frank Grude (2012) om Kjøkkenpraten:   

ROM har et hjerte, og det blir kalt Kjøkkenpraten. Alle som har deltatt på en kjøkkenprat i ROMs regi vil nok være berørt av den i etterkant. …. den positive og uformelle måten å møtes på, er en utmerket måte for mestring og vekst i eget liv (s.139) . 

Til tider har Kjøkkenpraten vært fremstilt som en selvhjelpsgruppe, men den har karaktertrekk som avviker fra det, bl.a. ved at man ikke trenger melde sin ankomst på forhånd, eller ha søkt noe sted om å få delta. En selvhjelpsgruppe har ikke gruppeledelse (se www.selvhjelp.no). Til Kjøkkenpraten kan man komme når en selv har behov for det, og gå der så lenge man selv ønsker. 

 

Målgruppe. 

 

Målgruppen for Kjøkkenprat er mennesker som ønsker å komme sammen og utveksle erfaring om psykisk helse. Kjøkkenpraten kan beskrives som en samling rundt et stort bord gjerne i tilknytning til et kjøkken eller spisesal. Den er åpen for alle, unge og eldre, og ulike kjønn. 

 

Hva skjer på en Kjøkkenprat?

 

En Kjøkkenprat ledes av to personer. Hovedleder har gjerne erfaring med å lede grupper. Med-leder kan være en som er i opplæring for å lede.  Lederne kan være bruker, pårørende, fagperson eller organisasjonsrepresentant. På sett og vi har Kjøkkenpraten vært en møteplass også for integrering av erfaringskunnskap og fagkunnskap

Er man på Kjøkkenprat, som leder eller deltaker, snakker man om egne tanker, følelser og erfaringer. De første årene ble det gitt en muntlig orientering om møtestruktur ved oppstart. Etter hvert er det utviklet et skriv om retningslinjer som leses ved oppstart av samlingen. Praten foregår i runder slik at alle tilstedeværende gis anledning til å snakke.

Metaforen ”Været inni deg” benyttes til å beskrive hvordan man har det i dag. Det er ingen plikt til å dele personlige ting. Det åpnes for forslag fra deltakerne til tema som ønskes reflektert over. Kommer ingen med det, kan leder komme med et forslag.  I kjøkkenpraten inngår servering av et enkelt måltid mat. Kjøkkenpraten varer 2 timer.   

Gjennom felles veiledninger er det laget forslag til temaer som kan brukes under en Kjøkkenprat. Dersom det ikke kommer frem temaer som ønskes der og da i kjøkkenpraten kan en foreslå tema blant listen over tema samtale-lederne har med seg. På veiledningene har det da også kommet frem hvilke tema som ledere ønsker mer kunnskap om, og dette er da implementert i opplæringen til dem som skal lede.

Mange personer har vært innom en Kjøkkenprat på de åtte stedene dette har vært drevet i årenes løp. Noen steder er Kjøkkenpraten lagt ned, og andre steder fungerer den år etter år.

En Kjøkkenprat vil ha sykluser, perioder det er veldig bra og så en periode hvor det ikke skjer så mye nytt. Erfaring viser at det å få med nye til Kjøkkenpraten som kan kjenne seg trygge der, er i seg selv en spore til at Kjøkkenprat fornyes.

Kjøkkenpraten er en stafett, en videreføring av erfaringskultur som gir liv og håp.

  

Kulturplakat for Kjøkkenpraten:

 kulturplakat.jpg

 

[1] Fortalt av Hildur Kvelland og Liv B Ravnevand til ROM-Agders første leder Anne Marie Dybo

[2]  Grude, F. (2012). Medaljevinnerne. En dristig bok om hvordan livet kan leves og overleves. Kristiansand: Grude Kunnskapsformidling.

Lunsjpraten

Du er her:Hjem>Aktiviteter>Kjøkkenpraten>ROM-Agder | Kjøkkenpraten